Surfing USA!!! Los Angeles...

Denne dagen startet ganske hektisk. Etter en runde med blogging på hotellet, utsjekking og en taxitur senere, satt vi trygt innlosjert på et av Los Angeles`s bedre hoteller: Hollywood Roosevelt Hotel. Det var her Marilyn Monroe bodde i nærmere 2 år da karrieren hennes tok fart. Det er også ved dette hotellbasenget hun spilte inn en av sine første reklamefilmer. (En rekke andre selebriteter har også bodd der: Charlie Chaplin, Kirsten Dunst, Errol Flynn, Judy Garland, Cary Grant, Johnny Grant,Hugh Hefner, Paris Hilton, Scarlett Johansson, Lindsay Lohan, Eva Longoria, Courtney Love, Marilyn Manson, Prince, Nicole Richie, Frank Sinatra, Will Smith, Elizabeth Taylor, Shirley Temple og Bruce Willis... bare for å skryte litt)


En ny bloggerunde måtte til for å komme ajour, og med slik utsikt og stil var det gjordt i en fei.

Vi pakket ryggsekken med badetøy, og satte kursen mot Venice Beach. På vei ned til buss-stoppet, gikk vi forbi selveste LA ink studioet....

På bussen traff vi litt av lokalbefolkningen i LA, -både på godt og vondt... en hadde mista jobben denne dagen og klagde fælt på at busstilbudet var blitt så dårlig etter at finanskrisa slo til. En annen var veldig hyggelig og viste oss hvilken buss vi skulle ta, og hvor vi skulle bytte og gå av.

Lunsj denne dagen ble tatt på en fortauskant på Venice ocean front walk... ikke værst picnic sted...

Her var det et yrende folkeliv, med små butikker og cafeer langs hele strandlinjen. Mest litt smålugubre shapper, men også noen mer seriøse utøvere. Et flott sted...



Så var det tid for å bite i det sure eplet, og hoppe ut i det iiiiskalde stillehavet. Og det skal være sagt: å hoppe i det er det rette utrykket på denne type bading. De sterke strømmene og de høye bølgene gjorde det umulig å svømme. Her gjaldt det å holde hodet over vann, og hoppe idet bølgen slo imot en. Artig, men livsfarlig for de som er under 1 meter. Det var et øyeblikk hvor jeg lurte på om jeg ville komme opp av vannet i live, da en monsterbølge sugde meg under, og sveivet meg innover mot land, og ut igjen før jeg fikk satt føttene i bunnen igjen. Ble endel saltvann som måtte spyttes ut da ja... Arne ble litt bekymret da han plutselig ikke kunne se meg, og plutselig så at jeg kavet inne ved vannkanten. Gøy og slitsomt på samme tid...


Vi skiftet etter badingen, og gikk langs Venice Beach og bort til Santa Monica Beach. En nydelig tur i solnedgangen.



Vi gikk forbi Muscle Beach, et treningssenter på strandfronten hvor Arnold S. ble oppdaget.

Vel fremme på Santa Monica Pier, tok vi oss en middag på Mariasol, en restaurant på tuppen av piren. Der spist vi deilig fajitas og nøt utsikten av LAs strender badet i solnedgang.

Vi benyttet oss av kollektivtraffikken på vei tilbake til hotellet også. Da vi gikk bortover Hollywood walk of fame, så vi at de hadde lagt ned en stjerne for meg.... lite visste jeg at jeg hadde slik kjendisstatus her borte... (hehe)

Å legge seg på dette hotellet var en fryd etter slik en begivelsesrik dag i LA! God natt!!!

Dag 14: Barstow - Los Angeles

Vi forlot Barstow vel vitende om at dette ble vår siste dag på R66. Litte granne vemodig ble vi enige om at dette hadde vært en opplevelse for livet, og at vi nok kunne tenkt oss å ta deler av turen igjen en annen gang.

Vi satt i våre egne tanker, da vi nesten suste forbi en av R66s perler. Den lite omtalte, men meget spesielle "Bottle Tree Farm", rett utenfor Barstow. Her hadde en lokal eksentriker satt opp flasketrær i HELE hagen sin. Fylt opp av gamle memorabilia og rariteter. Dødstøft sted igrunn. Flaks at Arne var så kjapp på bremsen, slik at vi ikke reiste forbi dette noe spesielle stedet.



Vi var fortsatt "oppe på fjellet", og skulle nedover mot kysten. R66 fulgte interstaten der, og det var en laaaaang nedoverbakke. Vanskelig å ikke kjøre fortere og fortere her. Det var highway patrol biler overalt, så vi måtte passe godt på.

I San Bernadino, rett utenfor LA ligger et uoffisielt McDonalds museum. Det var her den første McDonalds restauranten låg. Og siden vi har spist endel Mc-ern mat både på denne turen, og før i livet, stakk vi innom for å "hilse på" Ronald McDonald.

Arne fant drømmebilen (eller var det drømmebåten) i bakgården av museumet...

Jeg derimot traff en gammel kjenning...

Lunch ble inntatt på "Jack in a box". Noe kjedelig med nok en hamburger, men disse var ihvertfall ikke supersized som mye annet her borte i amerika.

Etter MYE kartlesing, røde lys, stoppskilt og forvirrende avkjøringer, var vi fremme i Los Angeles. Hollywoodskiltet kunne skimtes mellom husene idet vi kjørte forbi gatekryss etter gatekryss. ENDELIG var vi fremme i det forgjettede land... Kan bare innbille meg hvor glade de "gamle" R66erne var for endelig å være fremme.

Sunset Boulevards og ikke minst Beverly Hills ble forbipassert mens vi fulgte Santa Monica Boulevard ned mot endestasjonen vår Santa Monica Pier, hvor R66 stopper.


ENDELIG FREMME!!!!
Santa Monica Pier lå for våre føtter, og Route 66 var forsert. Vi kunne med både lettelse og tungt hjerte si at vi var fremme....






Vi måtte en liten tur ned på Santa Monica Beach og teste ut vanntemperaturen. Lufta var betydelig kaldere her i LA enn oppe i fjellene. -Nærmere norsk sommertemperatur. Vannet var iiiiskaldt....

Etter at vi hadde trukket inn den deilige sjølufta fra Stillehavet, satte vi kursen mot hotellet vi hadde booket for natten. Eller det vil si: vi satte kursen mot der vi trudde hotellet låg. Der var det bare motorvei, og ikke noe hotell. Etter å lett en stund, kjørte vi likså godt og leverte bilen ved flyplassen. Det gikk greit. Vi tok en shuttlebus til LAX flyplassen derfra, for å prøve å finne ut om vi hadde rett adresse til hotellet.

Vi fant ikke noe wifi nett så vi hadde ikke tilgang til hotellbekreftelsen, og den riktige adressen, så vi bestemte oss for å legge oss inn på et nytt hotell som det gikk shuttlebus fra flyplassen til. Men: idet vi sto å ventet på den bussen....dukket det opp en shuttlebus til det hotellet vi egentlig hadde bestillt. Snakk om flaks...
Vi spiste middag klokka 23.00 på hotellets restaurant, Mariposa. Vi var skrubbsultne, og tok en dessert for å feire at vi endelig hadde funnet hotellet.

Life is good here in "Sunny California".... etter man finner hotellet sitt.... God natt!!!

Dag 13: Las-Vegas - Barstow

Etter et par hektiske dager i Vegas, skjønte en at vi hadde fått samme innstilling til livet som en langdistanse trailersjåfør: Vi lengtet etter "veien"!. Det var godt å komme igang igjen. Før vi satte kursen mot R66 igjen, tok vi en liten omvei innom Hoover demningen. Den var mindre enn vi hadde forestilt oss, siden det liksom skal være en sånn diiiiger demning. Kanskje vi nordmenn er for godt vant til slike byggverk?

Vi hadde ikke spist frokost enda, så det ble litt (?) mat på Taco Bell i Boulder City like utenfor Las Vegas.

Denne plassen var frodig og flott. Vi trudde begge to at Boulder city var en litt sånn sliten gammel gruveby eller noe, men der tok vi feil. Vakker og velstelt overklasse by er nok en bedre beskrivelse. Muligens den flotteste småbyen på hele ruta vår.
Veien ned fra Las Vegas og tilbake på R66 var rett frem, slik som "alle" veier er i USA. Allikevel et flott syn for Vegas-slitne turister som oss.

Vel inne på R66 igjen, var det tid for lunsj. Vi stoppet for å fylle bensin og spise i Ludlow. Nok en liten "kun en bensinstasjon og en gammel cafe-by".

Jeg følte at turen på R66 begynte å nærme seg slutten, og savnet av moderveien krøp innpå meg allerede denne dagen. Jeg fikk Arne til å stoppe slik at jeg kunne ta med meg en bit av veien hjem til Norge.


Route 66 er en vakker vei, om man i det hele tatt kan kalle en vei vakker. Strekninger som går rett frem, mil etter mil. Kun avbrutt av en kurve opp eller ned en gang iblant. Stilig, vakkert, sentimentalt og utrolig minnerikt.


Vi kjørte forbi et par steder hvor det hadde vært tydelig vulkanisk aktivitet, og den svarte lavaen lå rett ved veien. Nok et eksempel på den ville vesten.

Bagdad cafe, hvor filmen med samme navn ble spilt inn, ble også forbikjørt. Arne mener denne filmen er legendarisk, men personlig har jeg ikke sett den, og aner ikke hvilken film det er snakk om, men et fotografi av plassen skulle han få...

Endelig fremme på dagens bestemmelses sted: Barstow, kunne vi innta en bedre middag fra Panda express på motellrommet. Kina mat passet oss ypperlig etter nesten 14 dager med pommes frittes.


Econolodge Barstow var slett ikke et dårlig valg denne natten. God natt!!!