Borte bra, men hjemme er jaggu best!!!

Denne morgenes formelig "spratt" vi ut av sengene og heiv oss inn i nærmeste TownCar (Lincoln) og raste ut til JFK flyplassen...

Idag skulle vi ikke være for sent ute til hverken innsjekk eller security kontroller. Vi endte opp med å vente på å få lov til å sjekke inn... så tidlig ute var vi. Etterpå loffet vi ned i shoppingområdet, tok en kaffe og kikket oss omkring. Vi hadde goood tid. Vi fikk både blogget og sjekket facebook.

Vi spiste vårt siste måltid i USA: nok en hamburger!

Endelig var vi på vei hjem til ungene våre, og utenfor sto flyet klart og ventet på oss.

Borte bra men hjemme er faktisk aller best!

Etter å ha mellomlandet i Amsterdam, og tatt siste etappe til Torp, ble vi hentet av Pappan min. Det var deilig å komme hjem til Norge, høre norsk overalt og å vite at vi snart skulle se gullungene våre... men ikke før vi hadde tatt oss en velfortjent jetlag-lur. Vi hentet ungene hjemme hos mamma og pappa på ettermiddagen.De var strålende fornøyd med både å få foreldrene sine tilbake, og ikke minst de flotte greiene vi hadde med til dem...
Damesko:

Longboard:



Vi takker for følget, og sier:
HIPP HURRAAAA FOR EN FANTASTISK TUR VI HAR HATT!!!!!

New York, The BIG Apple!!!

Vi våknet opp til flott New York-utsikt, og utforskertrangen var til stede. Dette skulle bli vår siste hele dag på denne fantastiske reisen.
Vi spiste frokost på en gaterestaurant litt bortenfor hotellet, etter å først ha gått forbi der hvor Late Show med David Letterman blir spilt inn. Litt tøft å ha sett...


Etter frokost ruslet vi mot Central Park, og kikket oss litt omkring i denne metropolens grønne lunge. Her satt det folk og slappet av side om side med noen som lå og sov eller lekte. Et flott og avslappende sted kan en si.



Overalt rundt oss var det høye hus og "trange" gater (ihvertfall i forhold til Los Angeles). Vi følte oss ganske små i dette miljøet.

For å komme oss fortest mulig rundt i byen, samt for å få med oss mest mulig på kortest mulig tid, måtte vi benytte oss av undergrunnen. Det i seg selv er ikke noe dårlig alternativ, hadde jeg bare ikke lest i turistbrosjyren om at en burde være forsiktig med å ta metroen i NY. (en skal ikke tro på alt en leser...)

Undergrunnen tok oss direkte til Ground Zero, som var et spesielt høydepunkt for meg. Rørende og mektig å tenke på hva som skjedde på denne plassen i 2001. Ufattelig at noe sånt hadde skjedd, og ikke minst at noen i det hele tatt kunne være istand til å gjøre noe sånt. Området var noe mindre enn jeg hadde forestilt meg, og det gjorde det ikke noe lettere å forestille seg scenarioet rundt de to massive tårnene som falt. Rart å tenke på all frykten og tragedien som hadde foregått akkurat der...

Nå var det igrunnen bare en diger byggeplass som en ikke kunne gå inn på, men det skal bli en fantastisk minneplass med to "hull" i bakken der hvor tårnene sto, som vann skal fosse ned i. Tror det blir en vakker park, hvor en virkelig kan få føle på kroppen hva livet egentlig dreier seg om: familie...
Kan godt tenke meg å dra tilbake engang, når de er ferdige med parken.
Vi tok en tur innom minneutstillingen fra hendelsen også. Jeg må innrømme at det falt noen tårer der inne...

Etter en minneverdig rundtur på utstillingen ruslet vi langs East river på en koselig promenade mot Pier A, som er det nærmeste en kommer Statue of Liberty uten å ta båten ut til henne.



The Statue of Liberty var langt borte, men vi fikk ihvertfall tatt en titt på damen.

Arne fikk også med seg Empire state building da vi dro tilbake mot hotellet. Det er den nåværende høyeste bygningen i New York.

Lunsj tok vi på en "Deli" i en sidegate. Deilige paninis og smørbrød. Altfor mye pålegg, (som vanlig) men veldig godt med noe annet enn pommes frittes og hamburger.

Vi gikk innom en New York Yankees butikk og kjøpte ei stilig jakke til Emil. Og rett ned i gata sto ei dame vi hadde sett tidligere på dagen. Hyggelig å endelig få "hilst" på henne. Men jeg syntes kanskje hun var noe lavere enn jeg hadde forestilt meg....


NYs gater var som tidligere nevnt litt smalere enn LAs, og ikke minst med litt annen arkitektur langs med fortauene. Her var det ingen palmer som raget høyt over oss, men massive bygninger uansett hvor en snudde seg.


Chrystler bygningen var intet unntak:

Heller ikke Rockfeller senter:

Trump Tower måtte vi ta en titt innom, for denne bygningen bare oste av luxus, både via PRADA butikken som prydet inngangspartiet og Donald Trump"souvenir" disken rett innenfor. Gull, gull og atter gull....

Etter en liten rekalkulering (som GPSn pleide å si) på hotellet, tok vi oss en bedre middag på TGI Friday, Times Square. Deilig biff og ribbe!


Vi spaserte sakte tilbake fra Times Square, via Broadway og til hotellet. Vi nøt de siste skrittene som turister i New York. (-og generelt på denne fantastiske turen vår.)


Hotellet: God natt!!!

Fra palmesus, til høye hus.....

Da var dagen kommet for å reise fra denne stjernespekkede og palmesusende glamorøse byen. Klokken fire om natten sto vi opp for å være sikre på å rekke flyet vårt. Disse amerikanske sikkerhetskontrollene tar jo som sagt sin tid, og vi orket ikke tanken på å stå og svette i en slik kø og ikke vite om vi rakk flyet vårt. Det viste seg at vi hadde gooooood tid, så jeg rakk å sitte og blogge litt på flyplassen før avgang. Ikke verst...

Flyet landet presist, og vi tok oss ut av flyplassen og ut på "gata" for å finne oss transport inn til Manhattan. Vi valgte å ta en shuttlebuss, og ventet på den i vel 20 min.

Det viste seg at det å ta shuttlebuss ikke var det sjakktrekk i NY, da den turen tok oss 2 timer... Men siden vi satt forerst i bussen, fikk vi ihvertfall med oss "The Manhattan Skyline" da vi kjørte innover mot sentrum.

Vel innstallert på Hotel Novotel, Times Square, spiste vi en velfortjent middag på Hotellets restaurant. (Cafe Nicole)

Her var maten god, men servicen ELENDIG. Da vi nevnte til betjeningen at vi bare hade bestilt ett glass rødvin, men på regningen sto det to, ble de sure og la til desserten som vi skulle få gratis (siden vi lå på hotellet) istedenfor. Resultatet ble at regninger ble $3 dyrere enn før vi sa ifra... Utrolig!!! Jeg trøstet meg med at NY-ostekaken jeg fikk var ufattelig god, og verdt de ekstra $3.

Utsikten fra rommet vårt var heller ikke så værst...

Vi ruslet nedover mot Times Square og så på alle neonlysene og folkelivet der nede. Man kan beskrive det med: Mye av alt!!!


Før vi gikk tilbake til hotellet, stakk vi innom M&M butikken og kjøpte litt snop... -Hadde jo ikke gjordt det i M&M butikken i Vegas, så det var jaggu på tide.

Denne dagen var lang, men allikevel så altfor kort. Det var ihvertfall godt å legge seg. God natt!!!

Et minne for livet....

Vi startet denne dagen med å spise frokost på Burger King... (det skal bli godt å komme hjem til brødskive med gulost nå....) Etterpå sveipet vi nedover til LA ink, hvor vi tatoverte oss.... JA, mamma og pappa... vi tatoverte oss!!! Vi hadde hele turen pratet om at det hadde vært tøft med en R66 tatovering tatt i LA, men bestemte oss for å vente til vi kom hjem til Norge pga sol og badeforbud etter man tar en tatovering. Det ble ikke slik, for når en får sjanse til å tatovere seg på selveste LA ink, .....så gjør man det bare.... Vi ble kjempefornøyd med resultatet ihvertfall, og et minne for livet er "printet inn" i huden vår... Vi vandret oppover La Brea mot Hollywood Boulevard, hvor Hollywood Walk of fame og de 2300 navne-stjernene i fortauet ligger (og hotellet vårt). Der gikk vi rundt og kikket etter stjerner og kjendiser.... og jaggu meg møtte vi ikke et par stykker... Utenfor det kinesiske teateret ligger det kjente folks signaturer støpt inn i fortauskanten. Grauman's Chinese Theatre, er en hypermoderne og fasjonabel kino som åpnet i 1927. Den ser ut som en enorm kinesisk pagode, og er den ultimate kinoen hvor filmstjernene kommer på verdenspremierer og hvor Oscarutdelinger har blitt holdt. Rett over gata for hotellet vårt ligger alle disse "attraksjonene". Blant dem Hard Rock Cafe`, hvor vi hadde oss en liten gobit. Vi ruslet videre nedover Hollywood Boulevard og innom Kodak Theater, hvor Oscarutdelingene blir holdt idag. -Om bare disse veggene kunne snakke... Utenfor var det yrende folkeliv... (mest turister som oss, men også noe lokalbefolkning som strenet fra et sted til et annet.) Det var noe gateunderholdning også, og en som imponerte oss var en trommeslager som spilte på plastbøtter, og slang stikka si i bussen som var stoppet bak ham og uten å se, fikk den tilbake i et sprett.... tøffe saker! Dette hadde Emil likt å sett...
Hotellet vårt ligger som nevnt i denne gaten og var det kuleste hotellet vi hadde hatt til nå på denne "magnifique" reisen... Vi spiste på "The bridge", som var hotellets restaurant. Deilig mat i flotte omgivelser. -selv om jeg fikk en noe overdimensjonert biffkniv (samekniv?) til den lille kjøttbiten jeg ble servert...hehe Ut på gata igjen for å ta ut penger til taxi om natten til flyplassen, støtte vi på et par stjerner vi kjente igjen. God natt!!!