Dag 5: Stroud - Oklahoma City

Denne dagen våknet vi godt uthvilt, men bestemte oss for at vi ikke skulle reise lenger enn inn til Oklahoma City, og legge oss inn på et ordentlig hotell der. På vår vei inn til "city", stoppet vi i Arcadia, hvor en rund låve stod. The Round Barn som den ble kalt var fra 1898, og pusset opp som et slags R66 museum.


Like nedi veien lå en retro-cool og travel bensinstasjon fra 2007, som serverte over 4-500 typer "pops" (brustyper). Her spiste vi en hamburger, og undte oss en milkshake til dessert. Jeg trodde at en skulle drikke milkshakes, men ikke denne nei. Den spiste vi med skje, for de kunne likså godt kalt det myk iskrem. Den var deilig, men i meste laget etter en svær hamburger.


Bilturen inn til Oklahoma city gikk greit, takket være vår kjære GPS. Vi peilet oss inn på et Hotell vi fant i en brosjyre, og endte opp på et annet like ved som hadde parkeringshus tilgjengelig. Cortyard Marriot Hotel. Fint skal det være i store byer skjønner dere. Vi stablet oss inn på rommet, og ut igjen.
Alle byer med respekt for seg selv, har et stadium. Denne gangen var hotellet vårt like ved Bricktown Ballpark hvor RedHawks holder til. Der sto det en statue av Mickey Mantle.

Neste stopp på programmet var Memorial park. En minnepark for de drepte etter "The Oklahoma bombing" i 1995. 186 omkom, og over 600 ble skadd i denne tragiske bombingen. Parken var mektig, og det var rørende å se stolene som representerte de som døde. Spesielt de små stolene var et lite hyggelig syn, for de symboliserte barn.

Vi spaserte ned til sentrum, også kalt "bricktown" hvor det var annlagt en gågate med kanal i midten. Imponerende flott. Det lå restauranter og barer på rekke og rad langs denne kanalen. Her kunne både ender og folk kose seg.

Vi dumpet borti en svær utendørutstyrs-forretning som imponerte både i størrelse og sortiment. Her var det både akvarium, øvelseskytebane og 40 fots båter. ALT en trenger til Rhe grat outdoors. Våpen hylla var enorm, og beviste at Amerikanerne er spesielt opptatt av slikt.



Vi avsluttet dagen med å spise på en resaturant som brukte oppskriftene til mannen som hadde vært Elvis Presleys personlige kokk, og som hadde fått skylden for at han la på seg så kraftig før hans død. Earl Rib Palace het stedet, og serverte oss supersized porsjoner.

Selv om vi ikke hadde kjørt særligt langt idag, la vi oss tidlig. Muligens denne jetlagen i en kombinasjon med "the southern heat" kan være årsaken, men vi er helt utslitt når dagen er omme. God natt!!!