Dag 3: St.Louis - Baxter Springs

Denne dagen våknet vi til et utrolig syn ut gjennom vinduet på hotellrommet vårt. The Gateway Arch i soloppgang. Vakkert, vakkert, vakkert.... Vi hadde planer om å ta en morgen is på Ted Drewe`s frozen custard i St.Louis.

Akkurat denne dagen sto vi visst for tidlig opp, for de hadde ikke åpnet enda... Ble litt lei meg da, for dette hadde jeg gledet meg til, men "The show must go on", og vi dro videre på vår vei vestover.
Vi hadde planlagt å kjøre helt til neste stat denne dagen, så her var det bare å sette igang. Frokost ble det ikke før vi var fremme ved Meramec Caverns i Stanton. Dette er en attraksjon som vi MÅTTE få med oss, og det angret vi ikke på. Det var enorme underjordiske kanaler ifjellet, med formasjoner og avleiringer som var tusenvis av år gamle. Vi ble med på en guidet tur gjennom det ene vakre "landskap" etter det andre. Det var kaldt der nede -en omveksling fra de 40C over bakken kan du si. Verdt å nevne at det var her den legendariske Jesse James og gjengen hans gjemte seg for øvrigheten.



Jeg kjøpte meg hjemmelaget Fudge der, som en dame sto å lagde bak disken. NAM-NAM!!!
Turen gikk så videre gjennom et landskap som egentlig kunne minne om gode gamle Norge, hadde det ikke vært for alle disse høye og digre reklameskiltene. Veien slynget seg opp og ned over åskammene side om side med den nye Highwayen. Vi må innrømme at vi snek oss ut på der et par mil, for å vinne litt tid. R66 lå like
ved siden av, så vi følte allikevel at vi hadde god kontakt med The Mother Road.

Så var det endelig min tur å kjøre denne flotte bilen. Arne innrømte at han var litt nervøs, men roet seg ned littegrann da han så hvor verdensvant kone han egentlig hadde.
I småbyen Rolla tok vi oss en vaffelstopp på The waffel House, og Arne tok over rattet igjen. Vi freste igjennom den ene spøkelsesbyen etter den andre, og stoppet ikke før vi ankom Galena, Kansas. Der sto bilen som har inspirert karakteren "Bil" i filmen om Lynet McQueen. Hyggelig kar! hihi!!!

En liten svipptur videre, og vi var i dagens ankomststed, Baxter Springs. Her fant vi frem til det eneste motellet i byen, Baxter Inn-4-Less. Rommet var forsåvidt greit det, men det eimet av Airfrechner sitron, og da husket begge to på mannen som snek seg ut bak resepsjonisten med ei slik airfrechnerflaske, da vi bestilte rommet. Da sitronduften hadde lagt seg, skjønte vi hvorfor. Her hadde det ikke bodd noen på en stund kan du si, da det luktet både råttent og fuktig. Allikevel var vi godt fornøyd med endelig å kunne slenge oss ned på senga og ta en velfortjent hvil. God natt!!!