Dag 6: Oklahoma City - Amarillo

Vi dro ikke fra dette deilige hotellet for klokken elleve. Det var godt å få seg en real frokost etter en god natts søvn. Vi fikk SKYPEt med de søte små barna våre og de supersnille besteforeldrene. Ungene savnet oss og hadde plukket blomster til oss hver dag, som de stolt viste frem. Selv om vi har SKYPEt med dem hver dag, er det alltid godt å se at de har det bra.

GPSn tok oss ut av bykjernen, og videre ut på I-40 (Interstaten) for det var jammen ikke lett å følge gamleveien denne strekningen. Vi stoppet på Cherokee Trading Post, som var et lite senter med indianer effekter, buffaloer og ti-pi-er.


Vi fikk shoppet pittelitt, før vi suste videre på I-40 til Clinton, hvor det offisielle Route 66-museumet lå. Der fikk vi se gamleveien fra den ble opprettet på 1920-tallet, og frem til dens glanstid på 50-60-70 tallet. Artig lagt opp med en æra i hvert rom. Dette var tydelig et sted som alle R66ere stoppet på, for her sto det både motorsykler og veteranbiler på parkeringsplassen.


Vi spiste en baguett på Subway i Elk City, og da vi gikk mot bilen igjen, innså vi at vi ikke kjørte en så stor bil som vi innbilte oss. Det var tydelig at vi nærmet oss Texas! ("everything is so BIG over here")

Ved grensa til Texas,stoppet vi for å ta noen bilder. Ble litt nervøse når det stoppet en bil like bak oss, som bare sto der. Var det et slags grensepoliti? Hadde vi ikke lov til å stoppe slik? Man kan jo begynne å lure i det store utland, men det viste seg å være noen som bare ventet på at vi skulle flytte oss, slik at også de kunne ta bilder på grensa. PUH!

Like innenfor grensa lå det en nedlagt beninstasjon/cafe som var verdt et stopp. Sandhills U-Drop-Inn hadde spesiell arkitektur og var godt bevart. Bygningen ble idag brukt av "The chamber of commerce".

På vei mot Amarillo lå det nok en liten nusselig bensinstasjon vedt et bilde eller to.

Langsmed veien i Groom ligger "The leaning tower of Texas". Et vanntårn man lurer på om ble bygd slik, så folk skulle bli nyskjerrig og stoppe og bruke litt penger i byen. Det virket ihvertfall på oss, for vi både stoppet, fylte bensin (full tank: 200,-) og spiste is.


Lenger borte i veien var det satt opp et enormt kors i stål. Korset var 19 etasjer høyt, og omkranset av statuer som viste Jesus sin vei opp Golgata og opp på korset. Her stoppet det alt fra R66ere til lastebiler for å ta en titt. Et spektakulært syn.

Rett før selve Amarillo ble det tid for både mat og soving. Vi spiste et ordentlig Texas måltid på The Big Texan Steak Ranch. Her fikk vi saloon-følelsen med gledespiker som serverte og live countrymusikk ved bordene. Det var nok den beste maten vi hittil har spist i USA, uten sidestykke. Kjøttet ble preparert over åpen flamme av ekte cowboyer, og her kunne man også bestille en 72oz steak og få den gratis om man spiste den opp på under 1 time. Arne vurderte det litt kunne jeg se, men når han så størrelsen på biffen, måtte selv HAN innrømme at han aldri hadde greid det.




Ved siden av restauranten lå motellet vi hadde sett oss ut i guideboka: The Big Texan Motel. Et artig motel med alle rom i Texas style og kuprint på sengetøyet. Der hadde de også et svømmebasseng formet som Staten Texas. Arne kan med hånden på hjertet si at han har svømt Texas på tvers... hehe!


Det lå et heste-hotell vegg i vegg med bygningen vi lå i, og om kvelden kunne vi høre hester som vrinsket litt. Det gav oss en ekte Texas følelse. God natt!!!